I oerkenen med Nietzche

Sist fredag leide vi en guide, en bil og en sjaafoer til aa kjoere oss rundt til diverse gudsforlatte landsbyer utenfor Yazd. De laa midt i oerkenen, og hver av dem hadde sin sjarm og sin historie. Iran ble invadert av araberne to generasjoner etter at Muhammed levde (for ca 1350 aar siden), og med araberne kom Islam. Foer dette var Zoroatrismen religionen her. Zorotraismen er den tidligste monoteistiske religionen som er kjent, det vil si at de trodde paa en allmektig gud. De tre vise menn i bibelen var sannsynligvis zorotraister. Noen byer som laa i oerkenen i omraadet der vi har vaert var vanskelige aa naa for araberne, og disse omraadene ble islamisert sent. Faktisk bor det fortsatt en hel del zorotraister der ennaa. For dem er de fire elementene jord, luft, ild og vann hellige, og i templene har de ild som har brendt i mange hundre aar. Denne flammen har for eksempel brunnet i 1400 aar.

Bak ilden kan det skimtes en aapning i fjellet. En iransk dronning som var forfulgt av araberne ba om at fjellet skulle aapne seg slik at hun kunne gjemme seg, og det gjorde det.

Her er et bildet av den viktigste Zoroastriske profeten.

Vi besoekte ogsaa et taarn (tower of silence) hvor Zoroastrerne la sine doede. Likene ble spist av gribber og benrestene ble etset bort av en syre fra et slags sitrontre. Det er to forklaringer paa hvorfor zoroastrerne gjorde dette. Den foerste forklaringer er at jord og ild er hellig, saa for ikke aa skitne til disse elementene, saa ble likene lagt i taarnene. Den andre forklaringen er kanskje mer troverdig: Likene kunne ikke brennes (slik som i India) paa grunn av mangel paa skog, og det var for varmt aa grave i jorden.

Det er laererikt aa vaere i Iran.