mandag 4. oktober 2010

Herlige, forferdelige Moldova

De fire dagene jeg var i Moldova var en udelt positiv opplevelse.  Jeg møtte interessante mennester og hadde gode opplevelser. Likevel sitter jeg tilbake med et inntrykk av et land som på mange måter ikke fungerer.
Ta den dagen vi skulle bade. Våre moldovske venner ville ta oss med til svømmebassenget ved byens flotte hotell. I den forbindelse dro vi til markedet for å kjøpe badetøy, og mens jeg ventet på at Ingvil skulle bestemme seg for hva hun skulle kjøpe pratet jeg med Ivan. Ivan er gift og har et barn, og jobbet som fengselsbetjent. Inntekten han får der er såvidt nok til at familien kan overleve, men han har ikke råd til å kjøpe materialer til huset han holder på å bygge. Derfor søker han etter arbeid i vest-europa. Han har tidligere jobbet som bygningsarbeider i Tyskland, og er villig til å ta hvilket som helst arbeid. En dårlig betalt jobb i Tyskland vil bety så mye at det er helt greit å forlate familien i flere måneder om gangen. Utendørsbassenget vi dro til var flott, og det var deilig med en lunken dukkert i det varme været.

Vi bodde veldig fint og ble tatt riktig så godt hånd om av familien vi bodde hos. Huset var fint og så til å være pusset opp de siste årene. Likevel fungerte ikke alt bra. Det var ikke vann i springet den første dagen vi var der, og heller ikke gass. Gass blir brukt til oppvarming og matlaging og er viktigere enn strøm. Vi ble forklart at forholdet mellom Moldova og Russland var ikke så godt for tiden, og siden all gass i Moldova kommer fra Russland blir gasstilførselen brukt i det politiske spillet. Med andre ord så er det ikke uvanlig at gassen forsvinner i dagesvis.
Disse to barna bodde sammen med moren sin i et hus uten innlagt vann og gass. Greit nok om sommeren, værre om vinteren

Landsbyen kommunale brønn til de som ikke har vann i eget hus

I ukene før vi kom til Moldova hadde det regnet mye og dette hadde ført til flom og oversvømmelser. På den ene siden førte dette til mange problemer, på den annen side så fikk vi se dramatisk natur, samt at kreative sjeler fant en ny næringsvei:
Elven er mange ganger så stor som normalt. Romania på andre siden

Langs elvebredden var det mange som prøvde fiskelykken. Fisken solgte de langs veien noen hundre meter bortenfor.

Ana kjøper fisk fra ei 75 år gammel dame. Det vil si, vi fikk fisken gratis mot at jeg sendte dette bildet til henne. Hvis postvesenet er til å stole på så har hun fått bildet nå.

Dette innlegget ble mer alvorlig enn morsomt. Jeg tenkte jeg skulle avslutte med å gi noen fun facts som at det ikke er en myte at øst-europeiske kvinner veldig ofte bruker lilla øyenskygge, og at de har et liberalt forhold til BH-bruk. Ifølge Ingvil er den moldovske mann over gjennomsnitteli kjekk med sin solbrune hud og muskuløse kroppsbygning. Kefir får man kjøpt i meierikiosker og er en populær leskedrikk i varmen. De snakker rumensk i Moldova, og det ligner litt på fransk og egentlig ikke så vanskelig å forstå. Det kommer ingen veldig kjente personer fra Moldova, men noen har kanskje sett moldovske turnere på TV.

På den annen side passer det bedre med å avslutte med å heve en pekefinger til alle de som forakter de øst-europeiske tiggerne i Oslo. De kommer stort sett fra Romania, Moldova og Ukraina. De er virkelig fattige og de er mennesker. Oganisert kriminalitet sier du. Så organisert som en familie kan være sier jeg, og tigging er lovlig i Norge.