mandag 7. april 2008

En ettermiddag i Perspolis


Vi er naa i Shiraz, en by soer i Iran. Den viktigste attraksjonen her er Perspolis, en historisk by som ligger i naerheten. Perspolis ble bygd av kong Darius og hans soenn Xerxes. Byen var religioest senter i et kongerike som strakte seg fra Soer- og Oesteuropa til Egypt og Kina. Darius og Xerxes var Zoroastrere (se forrige artikkel), og dette preger detaljene i ruinene som fortsatt er igjen av Perspolis. Perspolis varte nemlig kun i et par hundre aar - byen ble brent ned da Alexander den store kom hit. Det er uklart om det var en en hevn som foraarsaket det eller et fyllekalas som kom litt ut av kontroll og resulterte i en brannulykke.

Loerdag kveld var Haavard og jeg paa en restaurant i en av de bedre bydelene i Shiraz. Den var helt full, og vi kom i snakk med familien som satt paa nabobordet. De var veldig hyggelige og inviterte oss hjem til seg dagen etterpaa. De bor i Marv Dash som ligger kun 3 km fra Perspolis. Vi takket ja, saa i gaar tok vi taxi fra hotellet vaart til Marv Dash. Det var spennende aa besoeke en iransk familie. Herr Zavad tok godt imot oss, og hans datter Fatime (som studerer data) snakket ganske bra engelsk. Etter en kopp te foreslo de aa dra til Perspolis, og det gjorde vi. Det var virkelig mye flott aa se. Vi kom dit litt sent paa ettermiddagen, og ungikk dermed det skarpeste sollyset. Det er imponerende hvor sofistikert sivilisasjonen maa ha vaert paa et tidspunkt da vi knapt var kommet ut av steinalderen i Norge. Vi saa detaljer risset inn i steinblokkene som forestilte et tredvetalls ulike folkeslag som kom med gaver til kongen. Hver soeyle var dekorert med et dyrehode (hester var populaert), og selve omraadet er rett og slett stort.


Etter 2-3 timer i Perspolis ble vi invitert med hjem paa middag hos familien. Vi takket ja og hadde en hyggelig kveld. Hjemmelaget iransk mat er bedre enn det vi faar servert paa restaurantene her, det er i hvert fall en av konklusjonene. En annen er at Iranere er opptatt av hva vi synes om Iran, om nordmenn tror de er terrorister og hva vi synes om iranske folk etter aa ha reist i Iran. Familien vi besoekte hadde satelitt-TV med et par hundre TV-kanaler, noe jeg tror er relativt vanlig blandt middelklassen til tross for at det er forbudt. De ser mer paa iransk TV sendt fra USA enn rene iranske TV-kanaler (det bor visstnok mange iranere i Los Angeles).
I morgen drar vi paa fjellet. Vi har leid guide og stifinner og skal vaere paa fjellet i tre dager. Det blir fint, og etter halvannen uke med moskeer og historiske bygninger er det greit med flott natur og litt trim (noen vil vel si at jeg har godt av det). Vi kommer tilbake til Shiraz torsdag kveld for aa hente baggasjen foer vi setter oss paa flyet til Teheran.

søndag 6. april 2008

I oerkenen med Nietzche

Sist fredag leide vi en guide, en bil og en sjaafoer til aa kjoere oss rundt til diverse gudsforlatte landsbyer utenfor Yazd. De laa midt i oerkenen, og hver av dem hadde sin sjarm og sin historie. Iran ble invadert av araberne to generasjoner etter at Muhammed levde (for ca 1350 aar siden), og med araberne kom Islam. Foer dette var Zoroatrismen religionen her. Zorotraismen er den tidligste monoteistiske religionen som er kjent, det vil si at de trodde paa en allmektig gud. De tre vise menn i bibelen var sannsynligvis zorotraister. Noen byer som laa i oerkenen i omraadet der vi har vaert var vanskelige aa naa for araberne, og disse omraadene ble islamisert sent. Faktisk bor det fortsatt en hel del zorotraister der ennaa. For dem er de fire elementene jord, luft, ild og vann hellige, og i templene har de ild som har brendt i mange hundre aar. Denne flammen har for eksempel brunnet i 1400 aar.


Bak ilden kan det skimtes en aapning i fjellet. En iransk dronning som var forfulgt av araberne ba om at fjellet skulle aapne seg slik at hun kunne gjemme seg, og det gjorde det.


Her er et bildet av den viktigste Zoroastriske profeten.
Vi besoekte ogsaa et taarn (tower of silence) hvor Zoroastrerne la sine doede. Likene ble spist av gribber og benrestene ble etset bort av en syre fra et slags sitrontre. Det er to forklaringer paa hvorfor zoroastrerne gjorde dette. Den foerste forklaringer er at jord og ild er hellig, saa for ikke aa skitne til disse elementene, saa ble likene lagt i taarnene. Den andre forklaringen er kanskje mer troverdig: Likene kunne ikke brennes (slik som i India) paa grunn av mangel paa skog, og det var for varmt aa grave i jorden.
Det er laererikt aa vaere i Iran.

torsdag 3. april 2008

Hello, which country do you come from?

Vi har naa vaert i Iran i nesten en uke. Tiden flyr, men vi faar sett masse og blitt litt kjent med en hel del. Av og til foeler jeg meg som en apekatt, turisten som blir severdigheten selv. Generelt er engelskkunnskapene til Iranerne daarlige, og begrenser seg til "Hello, which country do you come from?" Do you think Isfahan/Yazd is beautifull?" "Thank you, good bye". Jeg er sikker paa at minst et femtitalls personer i Iran naa vet at jeg kommer fra Norge og synes Isfahan og Yazd er flotte byer. Noen (gjerne laerere eller forretningsfolk) kan litt mer, og nesten samtlige har en eller annen forbindelse til Norge (har en fetter som bor der, skal til Volda for aa gaa paa norskkurs, etc). Saa folk er veldig hyggelige, nesten litt i overkant.

Det er mange som vil ta bilder sammen med oss. Her er en fyr som ogsaa har en egen blogg og som skal legge bilde av meg ut paa bloggen sin.


Det er mye aa se i Iran. Vi har besoekt flere imponerende moskeer, et par Armenske kirker (og et lite museum som fortalte litt om det armenske folkemordet hvor 1,5 millioner ble slaktet av tyrkerne), og vi dro til en landsby der vi fant en liten synagoge. Det bodde ca 1000 joeder i omraadet, og de var ivrige etter aa vise oss rundt.



I gaar tok vi toget fra Isfahan til Yazd, det var 6 timer gjennom oerkenlandskap.

Klokken kvart over syv stanset toget i 20 minutter like ved en moske slik at muslimene fikk be. Yazd er en veldig gammel by og vi har trasket rundt og sett et fengsel benyttet av Aleksander den store, museum som viser det intrikate vannforsyningssystemet til byen, et par moskeer og flere fine hus. Vi bor paa et herlig gjestehus hvor det er deilig aa slappe av med te og vannpipe (som visstnok er ulovlig her).

En viktig del av aa ha ferie er aa slappe av. Her med te og Proust.



Det er noen undelige ting med Iran:

  • De lever i en tidssone 3,5 timer foran Norge. Hvorfor ikke 3 eller 4? Det skjoenner ikke jeg.
  • De har en egen persisk kalender, der den foerste maaneden i aaret vanligvis begynner 20. mars, men ikke i aar, da begynte den 21. mars. Litt vanskelig aa holde oversikt over dagene for oss utlendinger...
  • Nettavisene til VG og Aftenposten er sensurert her, men Dagbladet gaar greit
  • Pengeenheten er riel, 1 kr = 1600 riel. Paa pengesedlene staar det for eksempel 1000 riel eller 50 000 riel. Men absolut alle snakker om Tuman. 1 Tuman = 10 Riel. Hvorfor skriver de da ikke Tuman paa sedlene i stedet for Riel? Dette synes unoedvendig komplisert.
  • Tildekkede kvinner. Det er en uting. Det vi ser av ansiktene til mange av kvinnene her tyder paa at mytene om at de persiske jentene skal vaere saa vakre ser ut til aa stemme. Og da er det veldig bortkastet aa dekke dem saa mye til.

Vi har det altsaa bra og jeg skal skrive mer naar vi kommer til Shiraz om et par dager (og kanskje laste opp et bilde av en doer, mamma).