søndag 26. september 2010

Mot øst

Ut på tur...
I sommer dro jeg en tur til Moldova sammen med Ingvil. Det vil si, vi var innom Bucuresti, Romania en tur, men dette og de neste innleggene skal handle om Moldova. Ikke fordi Bucuresti på noen måte var en dårlig by, nei, jeg vil til og med si at det var en vennlig by som kan tilby det meste norske tilreisende trakter etter hvis de skal på en langhelg med passe doser shopping og sightseeing, og der man legger vekt på at det er rent og pent på hotellet, de lokale man måtte møte er serviceinnstilte, men ikke innpåslitne, at det ikke er for mye synlig tigging og at det er bredt utvalg med restauranter som har god mat og som er betydeligere rimeligere enn det som hadde vært tilfellet med tilsvarende restauranter i Norge. Men i en blogg som denne har jeg lest at det er lurt om artiklene dreier seg rundt et tema som er avgrenset nok til at det er interessant samtidig som det er bredt nok til å vekke interesse. Og der finner vi Moldova.

 ...aldri sur
Vi reiste fra Bucuresti en tirsdag morgen, jeg tror klokken var ti da vi satt oss på bussen. Vi reiste fra Bucuresti til Galati øst i Romania, en busstur der jeg til tider nøt utsikten av store solsikkeårer og kuperte åsrygger, men også av til ble lei meg fordi Ingvil var bilsyk uten bilsykemedisin. 

Ingvil sover på gulvet i bussen

Vi kom i hvert fall frem til Galati, og omtrent idet vi gikk av bussen, ringte vår moldovske kontaktperson og sa at vi måtte finne oss transport over grensen da grenseovergangen var for lang til å krysse til fots. Galati ligger ca 60 km fra grensen, og siden klokken nærmet seg tre da vi kom fram dit, fant vi det best å ta taxi til selve grensen. Taxisjåføren var en hyggelig kar, og da han skjønte at vi skulle til Moldova, så kjørte han oss helt til grenseovergangen. Der gikk han ut av taxien og bort til de bilene som stod å ventet på å komme over grensen. Det kunne se ut som han slo av en hyggelig prat med kjentfolk, men i virkeligheten fortalte han om de merkelige turistene som skulle over grensen, men ikke hadde planlagt det godt på forhånd. ”De virker helt OK”, sa han sannsynligvis, ”Naive, men ufarlige. Kanskje de kan haike med dere?” Og det kunne vi. Sjåføren i den første bilen han stoppet ville gjerne ta oss med over grensen, ikke spesielt engasjert, men det gjorde ham ikke noe å ta oss med. Han så passe Sopranos-aktig ut, og kjørte en pimpa bulgarsk-registrert BMW. Selve grensekryssingen var nesten søvndyssende uspennende. De moldovske grensevaktene sjekket bilen nøye med lommelykt, sannsynligvis på jakt etter narkotika, uten hell. Da vi satte oss i bilen, ba vi om å bli satt av 200 meter etter grensestasjonen, og der ventet vi på Ana og sjåføren hennes.
Endelig i Moldova

Akkurat da hadde det vært bedre med ryggsekk i stedet for koffert

Velkommen til Moldova
Endelig var vi i Moldova, Europas fattisgste land. Mest kjent for...ja, ingenting egentlig. Selvstendig siden Sovjetunionen brøt sammen, og siden da har det vært politisk kaos og manglende økonomisk vekst. Organisert kriminalitet virker å være en mer stabiliserende faktor enn politi og velferdssystem. En av de aller viktigste inntektskildene til den landet er penger som blir sendt hjem fra moldovere som er ulovlige innvandrere i Vesteuropa.


Video om Moldova

Til tross for å ha blitt kåret som "det minst lykkelige landet i Europa", var vårt første møte med Moldova udelt positivt. Ana, som leder en internatskole for vanskeligsstilte elever, møtte oss like over grensen sammen med sin sjåfør. På dette tispunktet hadde vi ikke sovet skikkelig på halvannet døgn, vi hadde akkurat reist med buss/taxi/ukjente i 6-7 timer og følte oss langt hjemmefra. Mad andre ord: vi hadde det som plommen i egget. Ana tok oss med til familien vi skulle bo hos, og det en riktig så hyggelig familie. Big Mama var kokke på internatskolen til vanlig, og hun likte åpenbart jobben sin. Om kvelden ble vi servert kaninstuing med ferske grønnsaker, og alt smakte utrolig godt. Det viste seg etterhvert at omtrent alt vi fikk servert kom fra hagen bak huset. Der var det nemlig kyllinger og kaniner, i tillegg til grønnsakshage der de dyrket løk, potet, paprika, tomater, druer, epler, bær og masse annet godt.


Mmmm, fersk paprika
Tomat fra egen hage



Fortsettelse følger...