Seven days in Laos (part 1)

Our adventure in Laos started out in Savannakhet where we picked up the students that will get the scholarship and one of the leading officials at the Provincial School Office. Having dealt with all the right beurocrats, we could drive towards Sepon (Xepon on the map) in order to visit the families and villages to all the students included in the scholarship program. The first afternoon we went to the first village, where two students lived. This village was easily accessable, just next to the main road.


The Contract
All the students in the scholarship programs come from poor villages and cannot in any way finance their own education. The tution fee for attending the Teachers Training College is 740 000 Kip per term (appr. 74 US$), a large amount of money for families that go through their daily life mostly without dealing with money. In addition to the fee, SSPL will cover student uniforms, notebooks, etc, and the cost of food (300 000 Kip per month).

When visiting the families, we were very well received. Marit and the representatives from the Provincial School Office explained everything in detail for the families and answered the questions they would have. When everything was clear, both the student and one of the parent signed the Scolarship Contract.

Signing the scolarship contract
Illiteracy is high in Laos. Finger stamp is also valid


Food and Drinks
After the formal part of the meeting was done, the familiies served us food and drinks. Ususually we were served Lao Lao (strong liquere made of rice), sometimes Beer Lao, and water or tea. It is custom that everyone drink Lao Lao from the same glass. Luckily, the Lao Lao is very strong (between 40% and 60% alcohol), so I guess most of the bacterias are killed.

We we offered a wide range of food from the 12 families we visited. Bamboo shot, BBQ chicken, goat - every part of it, like the skin, the liver, the foot..., pork, frogs (small ones, between 1-4 cm), fish and dog (hmmm). And always a lot of sticky rice.

Delicious frog soup

School Support Project Laos

School Support Project Laos (SSPL) is a NGO that has been doing work in Laos for the last eight years. The aim of the project is to support primary education in Laos, focusing on Savannakhet province. 500 students receive school supplies each year - school uniforms, notebooks and stationary, etc. In addition, the students receive hygienical products for her or his family. The families to the students that are included in the project also receive visits regularly and the parents are encouraged to send their children to school.

Until now the main focus has been to support students attending schools in and close to the city of Savannakhet. Starting this year, we want to expand towards districts further away from the city. We have decided to expand the project to the districts of Phin and Sepon, close to the border between Laos and Vietnam. In this area, the government has build several new primary schools over the last couple of years. However, there is a lack of teachers, and many of the them have only completed the five years of primary education. The contribution by SSPL in this situation is to give schoolarship to students that are graduated from high school, so that they can attend the Teacher Training College in Savannakhet and become teachers in their home districts.

The last week, I went together with my sister Marit and her family to visit the 12 students that will receive schoolarship starting September. It was a really exciting trip that I will remember for a long time...

Thailand og Laos spring 2009

Hi,

My first article in a year :) I've decided to write in english since I'm not using a norwegian kayboard. Anyway, I am back in Thailand. This trip will last for two weeks, and the main purpose this time is to spend time with my sister Marit and her family. And to follow the work she is doing in Laos.

Tomorrow, we are leaving for Laos, and we'll spend a week there. The project my sister is doing in Laos is called School Support Project Laos, and the mail goal is to support children to take primary education. In the rural areas in the south of Laos there is a lack of teachers, so it is decided that SSPL will give scholarships to a handful of students so that they can attend the Teacher Training College in the provincial capital of Savannakhet.

More news and pictures later!
Ole Christian

En ettermiddag i Perspolis

Vi er naa i Shiraz, en by soer i Iran. Den viktigste attraksjonen her er Perspolis, en historisk by som ligger i naerheten. Perspolis ble bygd av kong Darius og hans soenn Xerxes. Byen var religioest senter i et kongerike som strakte seg fra Soer- og Oesteuropa til Egypt og Kina. Darius og Xerxes var Zoroastrere (se forrige artikkel), og dette preger detaljene i ruinene som fortsatt er igjen av Perspolis. Perspolis varte nemlig kun i et par hundre aar - byen ble brent ned da Alexander den store kom hit. Det er uklart om det var en en hevn som foraarsaket det eller et fyllekalas som kom litt ut av kontroll og resulterte i en brannulykke.

Loerdag kveld var Haavard og jeg paa en restaurant i en av de bedre bydelene i Shiraz. Den var helt full, og vi kom i snakk med familien som satt paa nabobordet. De var veldig hyggelige og inviterte oss hjem til seg dagen etterpaa. De bor i Marv Dash som ligger kun 3 km fra Perspolis. Vi takket ja, saa i gaar tok vi taxi fra hotellet vaart til Marv Dash. Det var spennende aa besoeke en iransk familie. Herr Zavad tok godt imot oss, og hans datter Fatime (som studerer data) snakket ganske bra engelsk. Etter en kopp te foreslo de aa dra til Perspolis, og det gjorde vi. Det var virkelig mye flott aa se. Vi kom dit litt sent paa ettermiddagen, og ungikk dermed det skarpeste sollyset. Det er imponerende hvor sofistikert sivilisasjonen maa ha vaert paa et tidspunkt da vi knapt var kommet ut av steinalderen i Norge. Vi saa detaljer risset inn i steinblokkene som forestilte et tredvetalls ulike folkeslag som kom med gaver til kongen. Hver soeyle var dekorert med et dyrehode (hester var populaert), og selve omraadet er rett og slett stort.

Etter 2-3 timer i Perspolis ble vi invitert med hjem paa middag hos familien. Vi takket ja og hadde en hyggelig kveld. Hjemmelaget iransk mat er bedre enn det vi faar servert paa restaurantene her, det er i hvert fall en av konklusjonene. En annen er at Iranere er opptatt av hva vi synes om Iran, om nordmenn tror de er terrorister og hva vi synes om iranske folk etter aa ha reist i Iran. Familien vi besoekte hadde satelitt-TV med et par hundre TV-kanaler, noe jeg tror er relativt vanlig blandt middelklassen til tross for at det er forbudt. De ser mer paa iransk TV sendt fra USA enn rene iranske TV-kanaler (det bor visstnok mange iranere i Los Angeles).

I morgen drar vi paa fjellet. Vi har leid guide og stifinner og skal vaere paa fjellet i tre dager. Det blir fint, og etter halvannen uke med moskeer og historiske bygninger er det greit med flott natur og litt trim (noen vil vel si at jeg har godt av det). Vi kommer tilbake til Shiraz torsdag kveld for aa hente baggasjen foer vi setter oss paa flyet til Teheran.

I oerkenen med Nietzche

Sist fredag leide vi en guide, en bil og en sjaafoer til aa kjoere oss rundt til diverse gudsforlatte landsbyer utenfor Yazd. De laa midt i oerkenen, og hver av dem hadde sin sjarm og sin historie. Iran ble invadert av araberne to generasjoner etter at Muhammed levde (for ca 1350 aar siden), og med araberne kom Islam. Foer dette var Zoroatrismen religionen her. Zorotraismen er den tidligste monoteistiske religionen som er kjent, det vil si at de trodde paa en allmektig gud. De tre vise menn i bibelen var sannsynligvis zorotraister. Noen byer som laa i oerkenen i omraadet der vi har vaert var vanskelige aa naa for araberne, og disse omraadene ble islamisert sent. Faktisk bor det fortsatt en hel del zorotraister der ennaa. For dem er de fire elementene jord, luft, ild og vann hellige, og i templene har de ild som har brendt i mange hundre aar. Denne flammen har for eksempel brunnet i 1400 aar.

Bak ilden kan det skimtes en aapning i fjellet. En iransk dronning som var forfulgt av araberne ba om at fjellet skulle aapne seg slik at hun kunne gjemme seg, og det gjorde det.

Her er et bildet av den viktigste Zoroastriske profeten.

Vi besoekte ogsaa et taarn (tower of silence) hvor Zoroastrerne la sine doede. Likene ble spist av gribber og benrestene ble etset bort av en syre fra et slags sitrontre. Det er to forklaringer paa hvorfor zoroastrerne gjorde dette. Den foerste forklaringer er at jord og ild er hellig, saa for ikke aa skitne til disse elementene, saa ble likene lagt i taarnene. Den andre forklaringen er kanskje mer troverdig: Likene kunne ikke brennes (slik som i India) paa grunn av mangel paa skog, og det var for varmt aa grave i jorden.

Det er laererikt aa vaere i Iran.